Den 18. september-incidenten i 1931 er ikke bare et kapittel i historien – det er et levende minne bevart gjennom historiske relikvier, minnesaler og monumenter over hele Kina. Disse stedene, som strekker seg fra restene av jernbanen ved Liutiaohu til store minnemuseer, fungerer som viktige pedagogiske verktøy som bidrar til å formidle lærdommen fra hendelsen til fremtidige generasjoner. De hedrer også minnet om de som led og kjempet under okkupasjonen, og sikrer at deres historier ikke blir glemt.
En av de mest betydningsfulle historiske relikviene knyttet til September-18-hendelsen er Liutiaohu-jernbanestasjonen i Shenyang, Liaoning-provinsen. Det var her den japanske Kwantung-hæren sprengte opp eksplosiver natt til 18. september 1931 for å rettferdiggjøre sitt militære angrep. Historiske kilder viser at eksplosjonen var nøye planlagt; japanske militærdokumenter fra tiden, som nå er utstilt på museet ved stedet, viser detaljerte tegninger av sabotasjeaksjonen og kommunikasjonslogger som koordinerte falsk-flagg-hendelsen.
I dag er stedet bevart som et historisk monument, med et avsnitt av den opprinnelige jernbanestrekningen, en steinmarkør som viser hvor eksplosjonen fant sted, og et lite museum som viser fotografier og gjenstander fra hendelsen. Besøkende kan se nøyaktig sted der eksplosjonen skjedde, samt relikvier som verktøyene brukt av japanske soldater for å plassere eksplosivene og rester av en kinesisk soldats uniform funnet på stedet. Et nylig gravd opp metallskilt fra en kinesisk soldats eiendeler, med innskrift av hans navn og enhetsnummer, er lagt til utstillingen og gir en rørende personlig forbindelse til ofrene. Liutiaohu-jernbanestedet er en sterk påminnelse om hendelsens opphav og hjelper besøkende med å forstå den foruttenkte naturen i Japans militære aksjon.
Eit anna viktig område er Historisk museum for 18. september i Shenyang, som er dedikert til å dokumentere hendinga og den påfølgende okkupasjonen av Nordøst-Kina. Museet vart opna i 1991, på 60-årsdagen for hendinga, og omfattar eit område på over 30.000 kvadratmeter. Utstillingane i museet er arrangerte i kronologisk rekkefølge, byrja med bakgrunnen til hendinga i begynnelsen av 1900-talet, og gjekk gjennom hendingane 18. september 1931, okkupasjonen av Nordøst-Kina og enda med motstandsinsistensia til det kinesiske folket og seieren i motstandskrigen mot Japan.
Museets utstillinger omfatter et bredt spekter av gjenstander, som japanske militæruniformer, våpen og dokumenter; personlige eiendeler som tilhørte kinesiske sivile og motstandsfolk, som brev, dagbøker og klær; og store dioramer som viser nøkkelhendelser, som angrepet på Beidaying-kasernen og opprettelsen av frivilligarméer. Et spesielt rystende utstillingselement er et rekonstruert japansk forhørsrom, fullstendig med replikaer av torturapparater brukt under okkupasjonen, basert på vitneforklaringer fra overlevende. En av de mest rørende utstillingene er en vegg dekket med navnene på over 300 000 kinesiske sivile og soldater som døde under okkupasjonen av Nordøst-Kina. Museet bruker også moderne teknologi, som virtuell virkelighet og interaktive skjermer, for å gjøre historien mer engasjerende for yngre besøkende. For eksempel kan besøkende bruke VR-hodetelefoner for å «oppleve» natten den 18. september 1931, sett gjennom øynene på en kinesisk sivilperson som bodde i Shenyang. I tillegg lar en utvidet virkelighetsfunksjon besøkende skanne bestemte gjenstander og se korte videoutspill av historiske hendelser knyttet til gjenstanden.
Utenfor Shenyang finnes det mange andre minnesmerker og monumenter viet til den 18. september-hendelsen over hele Nordøst-Kina. I Changchun, Jilin-provinsen, hedrer Minnesmålet for Den nordøstlige anti-japanske forenede hær de soldatene som kjempet mot den japanske okkupasjonen som del av Den nordøstlige anti-japanske forenede hær – en større motstandsgruppe dannet på 1930-tallet. Museet viser våpen brukt av hæren, personlige gjenstander til dens ledere og fotografier av deres kamper. Bemerkelsesverdigvis er et håndskrevet slagstrategikart av general Yang Jingyu, den anerkjente motstandslederen, fremhevet, og gir innsikt i den taktiske genialiteten til de anti-japanske styrkene. I Harbin, Heilongjiang-provinsen, har September 18-minneslottet et stort monument med ordene «September 18-hendelsens minnesmerke» hogd inn i det, samt en fontene og en fredshage. Hvert år den 18. september holdes en alvorlig seremoni på plassen, hvor innbyggere legger blomster og stiller seg i ett minutt med stillhet til minne.
Disse historiske relikvier og minnesmerker spiller en avgjørende rolle for å formidle historisk minne til yngre generasjoner. I Kina organiserer skoler ofte ekskursjoner til disse stedene, der elevene lærer om den 18. september-hendelsen gjennom guiddede turer, forelesninger og interaktive aktiviteter. For eksempel kan elever ved Historisk museum for den 18. september delta i «historiske gjenopplevelser» av motstandsaktiviteter, som å skrive undergrunnsaviser eller pakke utstyr til frivillighæren. Disse aktivitetene hjelper elevene med å knytte en personlig forbindelse til historien, og gjør at den blir mer enn bare en rekke datoer og hendelser. Museet arrangerer også årlige essaykonkurranser for elever, og oppfordrer dem til å reflektere over betydningen av de historiske hendelsene og deres relevans i dag.
Sidene tiltrekker seg også et stort antall nasjonale og internasjonale turister hvert år. I 2023 mottok historiemuseet for 18. september over 1,5 millioner besøkende, inkludert turister fra Japan, Sør-Korea, USA og Europa. For internasjonale besøkende gir disse stedene en mulighet til å lære om en del av historien som ofte overses i vestlige fortellinger, og bidrar til en mer helhetlig forståelse av andre verdenskrig i Øst-Asia. Museet arrangerer jevnlig internasjonale fagkonferanser, hvor historikere og forskere samles for å diskutere og analysere hendelsene under 18. september-hendelsen og deres globale konsekvenser.
Å bevare disse historiske relikviene er ikke uten utfordringer. Med tiden kan naturlig slitasje, samt menneskelig aktivitet, skade stedene. For å løse dette har den kinesiske regjeringen investert betydelige midler i gjenoppretting og vedlikehold av relikvier fra 18. september-hendelsen. For eksempel gjennomgikk jernbanestasjonen Liutiaohu et større restaureringsprosjekt i 2020, som inkluderte reparasjon av jernbanesporet, oppgradering av museets utstillinger og forbedring av besøkssfasiliteter. Restaureringsprosessen involverte avanserte konserveringsteknikker, slik som 3D-skanning for å bevare den originale overflaten til artefakter, og miljøovervåkingssystemer for å kontrollere fuktighet og temperatur i utstillingsområdene. Regjeringen har også samarbeidet med lokale samfunn og historiske organisasjoner om å samle inn og bevare nye artefakter knyttet til hendelsen, og sørger dermed for at utstillingene forblir oppdaterte og omfattende. Frivillige fra lokalsamfunnet deltar ofte i innsamling av artefakter, og intervjuer eldre innbyggere for å samle muntlige historier og familierekvisitter knyttet til perioden.
I tillegg til fysisk bevaring er det også fokus på digital bevaring. Mange museer har opprettet nettsteder med digitale versjoner av sine utstillinger, slik at folk over hele verden kan få tilgang til informasjon om hendingen den 18. september fra hjemmet sitt. Museet for 18. september-historie har for eksempel en nettside og en mobilapp som tilbyr virtuelle turer, videoer med forelesninger og digitale arkiver med gjenstander. De digitale arkivene inneholder høyoppløselige bilder av sjeldne dokumenter og interaktive tidslinjer som brukere kan utforske. Denne digitale bevaringen gjør ikke bare historien mer tilgjengelig, men bidrar også til å beskytte den mot å gå tapt eller bli glemt. Museet har også samarbeid med internasjonale digitale plattformer for å dele innholdet sitt, noe som når et større globalt publikum og fremmer tverrkulturell forståelse av denne avgjørende historiske hendelsen.
Rollen til disse historiske relikviene og minnesmerkene går utover opplæring – de tjener også som en påminnelse om viktigheten av fred. Mange av stedene inkluderer utstillinger eller meldinger viet til å fremme fred og forebygge krig. For eksempel har Mindeplassen 18. september i Harbin en steintavle med ordene «Husk historien, verdssett fred» hogd inn i den. Disse meldingene gjenspeiler seg hos besøkende fra hele verden og minner dem om at lærdommene fra hendelsen 18. september ikke bare handler om fortiden, men også om å bygge en mer fredelig framtid. Museet arrangerer ofte fredsopplæringsworkshops for ungdom, der deltakere engasjerer seg i diskusjoner om konfliktløsning og betydningen av internasjonal samarbeid, med den historiske konteksten fra hendelsen 18. september som utgangspunkt for dialog.
