Sepiolittfiber er en naturlig mineral dannet gjennom langvarig og kompleks geologisk utvikling, hovedsakelig oppstått i gruntvannshav, innsjø- eller lagunefullstendige sedimenter der magnesiumrike mineraler (som serpentinit og olivin) vekselvirker med alkalisk vann og karbondioksid over tusenvis av år. Denne trege kjemiske reaksjonen fremmer krystallisasjon av magnesiumsilikat, gradvis dannes smale, trådlignende krystaller som naturlig samler seg i fleksible fiberbunter. Det mest karakteristiske ved sepiolittfiber er dens indre porøse struktur, bestående av utallige små parallelle kanaler som løper langs fiberens lengde og sammenkoblede mikropor mellom krystallagene. Denne unike strukturen dannes stabil under mineraliseringen og beholdes uendret gjennom milde utvinnings- og bearbeidingsmetoder – som svak trykkknusing og luftklassifisering – som unngår skader på de skjøre fiberbuntene, og danner dermed et solidt grunnlag for dens mangfoldige anvendelsesevner innen flere felt.
Kjerneegenskapene til Sepiolittfiber inkluderer utmerket lydisolasjon, sterke adsorpsjonsevner og god dispersjonsstabilitet, som alle er nært knyttet til dets iboende struktur. Den porøse strukturen kan effektivt fange inn lydbølger med ulike frekvenser; når lydbølger kommer inn i porene, kolliderer de med luftmolekyler og porevegger, og omdanner lydenergi til svak varmeenergi gjennom friksjon og viskøs motstand, og oppnår dermed en tydelig lydisolerende effekt. Adsorpsjonsevnen kommer av det ekstremt store spesifikke overflatearealet som den porøse strukturen gir – hvert gram sepiolittfiber har et overflateareal som er stort nok til å dekke et stort område, noe som gjør at det effektivt kan fange væsker, gasser og faste partikler. Overflatebundne hydroxylgrupper på sepiolittfiber forbedrer ytterligere adsorpsjonsevnen ved å danne hydrogenbindinger eller kjemiske komplekser med målmolekyler. Dispersjonsstabilitet betyr at sepiolittfiber kan fordeles jevnt i vannbaserte, oljebaserte eller faste medier uten å klumpes sammen; dens fibrøse form hjelper den med å danne et løst nettverk som opprettholder stabiliteten i systemstrukturen. Disse egenskapene kompletterer og forsterker hverandre, noe som gjør sepiolittfiber egnet for flere industrielle og sivile anvendelser.
Støyisolerende materialer er et viktig og moden anvendelsesområde for Sepiolittfiber. Når det tilsettes støydempende paneler, hjemmets støydempende tepper, bygningsveggs isolasjonsmaterialer og innvendige foringer i kjøretøy, forbedrer sepiolittfiber betydelig støydempningsevnen til ferdige produkter. Dens tynne fibrøse struktur vikles tett sammen med grunnmaterialer (som polyuretanskum, gips og polyesterfiber) og danner et tett og jevnt støydempende lag som blokkerer direkte overføring av lydbølger; samtidig absorberer den porøse strukturen ytterligere resterende lydbølger som går gjennom overflatelaget, spesielt middels- og lavfrekvent støy som er vanskelig å håndtere. Sammenlignet med tradisjonelle støydempende materialer som glassull eller steinull, har materialer som inneholder sepiolittfiber lavere vekt samtidig som de sikrer tilsvarende eller bedre støydempningseffekt, noe som er mer hensiktsmessig ved montering på stedet og reduserer lasten i bygninger eller kjøretøy. I boliger kan slike støydempende materialer redusere støyoverføring mellom etasjer og tilstøtende rom og dermed skape et stille boforhold; i kjøretøy (inkludert biler, tog og fly) kan de effektivt redusere motorvibrasjonsstøy, rullestøy og aerodynamisk støy, og dermed betraktelig forbedre reisekomforten.
I oljefeltets borevæskesektor brukes sepiolithfiber utstrakt og modent på grunn av sine fremragende stabilitets- og målrettede adsorpcionsegenskaper. Borevæsker (også kalt boremudder) har en viktig rolle ved kjøling av borhodene, transport av steinsplitter til overflaten, smøring av borerør og stabilisering av brønnsvegger under boring etter olje og gass. Ved å tilsette en passende andel sepiolithfiber til vannbaserte eller oljebaserte borevæsker, kan viskositeten og skjærstyrken til væskene betydelig forbedres, og det dannes et stabilt suspensjonssystem som hindrer steinsplitter i å senke seg til bunnen av brønnen. Den porøse strukturen til sepiolithfiber kan spesifikt adsorbere skadelige kolloidale partikler og tunge metallioner i borevæskene, og dermed rense væskesystemet; fiberoverflaten reduserer også direkte friksjon mellom borerør og brønnsvegger, noe som minsker slitasjen på borverktøyene. Enda viktigere er det at sepiolithfiber har god temperaturmotstand – den kan opprettholde stabil struktur og ytelse i høytempererte dype brønner der temperaturen overstiger flere hundre grader. Bruk av sepiolithfiber i borevæsker forbedrer ikke bare borerate og effektivitet, men reduserer også forekomsten av brønnras, fastsittende boreutstyr og andre farlige ulykker, og sikrer dermed trygghet under boreoperasjoner.
Produkter for rengjøring av kjæledyr er et nyopprettet og raskt voksende anvendelsesområde hvor Sepiolittfiber viser unike og uevnelige fordeler. Den brukes mye som hovedfunksjonelt bestanddel i avføringssubstrat for kjæledyr (spesielt kattestre), rengjøringspulver for kattedyr og desinfeksjonsmidler for bur, på grunn av sin ekstremt sterke evne til å absorbere vann og effektiv luktadsorpsjon. Den porøse strukturen til sepiolittfiber har en svært sterk kapillærhandling, som raskt kan absorbere fuktighet i ekskrementer fra kjæledyr og danne faste klumper som er lette å rengjøre og fjerne; overflatefunksjonelle grupper (som hydroksyl- og siloksan-grupper) kan sterkt adsorbere ammoniakk, hydrogen sulfid og andre luktende stoffer produsert av ekskrementer fra kjæledyr, og dermed holde kjæledyrets leveområde rent og luktfritt over lang tid. Sammenlignet med tradisjonelle materialer for rengjøring av kjæledyr, som bentonittbasert kattestre eller papiravfall, har sepiolittfiber bedre evne til vannabsorpsjon (kan absorbere flere ganger sin egen vekt i vann) og lengre levetid – hver utskiftningssyklus kan utvides med flere dager.
Behandlingsprosessen for Sepiolittfiber er enkel, effektiv og miljøvennlig, med hovedprinsippet om å bevare dens naturlige fiberstruktur og porøse egenskaper. Etter utvinning av råmaterialet fra mineralforekomster, er første steg naturlig lufttørking eller tørking ved lav temperatur for å fjerne overflatesvæte (unngår høy temperatur som kan skade porestrukturen). Deretter knuses råmaterialet til små partikler ved hjelp av en rulleknuser (med svak trykk for å unngå fiberbrudd). Deretter utføres den viktige prosessen med fiberseparasjon ved hjelp av luftklassifiseringsutstyr – ved justering av luftstrømsfarten slik at lette, slanke sepiolittfibre transporteres med luftstrømmen og skilles fra tunge urenheter som sand, stein og leire. For ulike bruksområder kan målrettede modifikasjoner gjennomføres uten å ødelegge hovedegenskapene: for katterensingsprodukter brukes overflateaktivering for å forbedre vannopptak og luktabsorpsjon; for lydisolasjonsmaterialer blandes det med små mengder miljøvennlige bindeagenter for å forbedre sammenheng med bunnmaterialer; for borevæsker gjennomgår det anti-klibbing-behandling for å sikre spredning i væsker. Alle disse behandlingstrinnene har lav energiforbruk, inneholder ingen kjemiske tilsetningsstoffer som produserer skadelige biprodukter, og er fullt i samsvar med moderne industrielle produksjonskrav om energibesparelser og miljøvern.
