Starten på høsten, en av de 24 solstermene i den tradisjonelle kinesiske kalenderen, har en dyprørende kulturell betydning ettersom den markerer den offisielle overgangen fra sommer til høst. Den inntreffer vanligvis den 7. eller 8. august, og denne termen symboliserer den gradvise overgangen i værmønstre, jordbruk og dagligliv, og viser den gamle kinesiske visdommen om å leve i harmoni med naturens rytmer.
Kulturelt sett er høstens begynnelse mer enn bare en dato på kalenderen; det er en tid for refleksjon og forberedelse. De gamle kineserne trodde at denne perioden markerte begynnelsen på naturens høstesyklus, en tid da sommerens varme viker plass for kjøligere temperaturer, og avlingene begynner å modne. Denne troen er dypt rotfestet i landbruksorienterte samfunn, der suksessen til høstingene hadde direkte innvirkning på overlevelse, noe som gjorde høstens begynnelse til en avgjørende milepæl i årets syklus.
En av de mest kjente skikker som er knyttet til høstens begynnelse, er «tietieubiao», eller «å legge på høstfett». Denne tradisjonen har sitt opphav i tanken på at folk letter vekt under de varme sommermånedene på grunn av redusert appetitt og økt aktivitet. For å gjenvinne energi og forberede seg på de kalde månedene som kommer, spiste familier rike, kalorietunge matvarer som kjøtt, spesielt svinekjøtt, denne dagen. I nordlig Kina er det vanlig å spise pølser, mens folk i de sørlige regionene kan nyte stekt and eller andre sterkere retter. Denne skikken tjener ikke bare et praktisk formål, men styrker også familiebånd gjennom felles måltider.
En annen populær tradisjon er «kengiu», eller «biting autumn». Dette innebærer å spise sesongens frukt som meloner, druer eller fersken, som symboliserer avskjed fra sommeren og mottagelsen av høsten. I noen områder tror folk at å bjeffe i en vannmelone på høstens begynnelse kan forhindre diaré i den kommende årstiden. Denne enkle handlingen forbinder individer med den naturlige verden og minner dem om viktigheten av å konsumere friske, sesongbestemte produkter.
I ulike regioner av Kina bidrar unike feiringer og ritualer til mangfoldet i hvordan man markerer høstens begynnelse. I landlige områder kan bønder avholde seremonier for å be om en god høst, og ofrer ofre til landbruksgudene. Slike seremonier inneholder ofte musikk, dans og framvisning av landbruksverktøy, og viser fellesskapets takknemlighet og håp om en vellykket sesong. I urbane områder, hvor slike tradisjonelle ritualer er mindre vanlige, markerer folk likevel anledningen ved å justere kostholdet sitt, oppdatere garderoben med lettere lag, og planlegge utendørsaktiviteter for å nyte det behagelige været.
Høstens begynnelse påvirker også tradisjonelle medisinske praksiser. Ifølge kinesisk urtemedisin er dette en tid hvor man skal justere kosthold og livsstil for å tilpasse seg årstidens endrende energi. Matvarer som fukter lungene, som pærer og hvit sopp, anbefales for å motvirke tørken som kommer med høsten. Lett fysisk aktivitet, som gange eller tai chi, oppmuntres for å opprettholde balanse og forberede kroppen på de kalde månedene som kommer.
I moderne tid fortsetter høstens begynnelse å spille en rolle i hverdagen, selv om urbanisering og globalisering har endret mange tradisjonelle praksiser. Den tjener som en påminnelse om å bremse ned og sette pris på naturens overganger, fra bladverkets fargeendringer til friskheten i luften. Mange bruker denne perioden til å planlegge turer til områder med vakker høstfarge eller delta i utendørsaktiviteter som vandring og picknick før været blir for kaldt.
For bedrifter, spesielt de i mat- og motebransjen, markerer begynnelsen på høsten en endring i forbrukernes preferanser. Restauranter begynner å servere sesongbestemte retter med ingredienser som erter, søtpoteter og kastanjer, mens klesbutikker fyller opp med lette jakker, sjaler og annet høstlig nødutstyr. Denne sesongmessige overgangen stimulerer ikke bare økonomisk aktivitet, men holder også tradisjonelle praksiser i live i en moderne kontekst.
Utdanning spiller også en rolle i å bevare den kulturelle betydningen av begynnelsen på høsten. Skoler underviser ofte elevene om de 24 solstene og forklarer deres historiske og landbruksmessige betydning. Dette hjelper yngre generasjoner med å forstå og sette pris på forfedrenes visdom, og sikrer at disse tradisjonene blir formidlet til fremtidige generasjoner.
Til slutt er Starten på høst en rik og meningsfull solmarkering som viser essensen av årstidsendringer og kulturelt arv. Dets skikker og feiringer, fra «å lime på høstfett» til «å bjeffe høsten», viser det kinesiske folks dyktige forbindelse til naturen og deres evne til å tilpasse seg årstidenes rytmer.
